Vamp - Gledespunkter Lyrics

Liker tidlige morgener
som nettopp har begynt � pakke ut dagen.
Et avisbud sykler ruta si.
Langt borte starter en trailer
og bokfinken �pner skrinet med sangene sine

Kr�ka, den pjuskete feieren,
flyr lavt mot vestavinden. Med vingenes
sprukne sopelimer
koster den sot av skyene, s� blankt regn spyler byen. Iblant inspiserer den gatene som en barket uteligger, m�nstrer pyntelige folk, nybonte biler og sier kra,kr�kem�l for skitt au!
T�ff kar. Liker den.

Liker politikere ogs�.
Og andre rovdyr.De av dem
som v�ger � l�fte bakfoten,
pisse p� preiket
og tilst� at makt er et godt bein � gnage p�.
Skv�re b�ller. Liker dem.

Ogs� r�ster.
som skramler av t�nner og oljefat liker jeg.
De lemper tung latter opp fra lungene
og sm�rer strupehodet
med en halvliter liv.

F�r k�yetid
gynger de sm�, s�vnige ord
p� kne.

Til og med oppkomlingen liker jeg:
R� kraft og ren biologi.
Et svaksynt neshorn med �re for klingende mynt br�yter seg vei gjennom den t�rre fernissen av god smak, tradisjon og tredjegenerasjonsgress.
Finner kilden,
t�mmer den.

Og tilliten!
Hver gang den snekrer hjerneceller for taktikk har den ti tommeltotter.
Den er enten f�dt for tidlig eller for sent, tilh�rer en fremmed verden og voldtas av enhver sj�kgodhet som erigerer gjennom gatene.

Liker varmen
som g�r fra det ene mennesket til det andre uten � ta betaling for det.
En kanyle har sugd opp dr�per fra Golfstr�mmen.
N� glir den innover i kroppen,
bryter r�k i de islagte fjordene der
og lar det s�kklastede livet dunke etter til kais.

Liker gleden. Et lite stjerneras
knitrer hull p� himmelen av svarte tanker.
M�nen sender sine lyse stengler ned
for ildfluene til � knoppe seg og blomstre p�.
Og selvmorderen
ombestemmer seg

Nysn�en stuer all st�y
inn i rom uten akustikk.
Jeg liker den.
P� morgenfortauet
begynner verden p� nytt.
Renheten farger av,
og fyrb�terhjertet mitt blir kritthvitt.

Men ogs� regnet liker jeg.
Det v�ter byen
og klistrer den som et frimerke p� landskapet.
Om natta kommer dr�mmen,den flittige postmannen, og sender konvolutten til Rio i karnevalstida.
Regnet trommer p� taket.
Gamle uteseilere danser samba i s�vne.

Liker den fremmede kafeen
som koker av folk og likevel har en ledig stol.
med en flaske vin
oljer jeg den hissige str�msj�en i blodet mitt.
B�lgene legger seg.
Og midt i stormen av prat og surr
berger jeg forliste sekunder.

Munnspillet liker jeg.
P� hjemvei fra endel�st pjatt og knuste netter limer det pottesk�rne sammen til en brukbar vase,
fyller den med regn av musikk og stikker morgendagen nedi som et utsprunget h�p.