I livet mitt
kom og gikk du som en komet.
Ikke at jeg var sola, gravitasjonskjempen
som holdt deg i stramme og slakke t�yler.
Men en slags �y i verdenshavet var jeg vel?

Du dro forbi med h�ret for fulle seil,
et myrullslep av lys
p� den endel�se bl�myra.

Av og til gjorde du strandhogg.
Det var fint, fint.
Men hver gang jeg snudde meg mot deg
var du borte.