Gj�n� doggv�tt gras i junisol
s� s�vidt har hatt ein lur,
knase f�tter kl�ver og fiol.
For ein ust� trubadur
finne veien him fra fest og fyll
tr�tt og sliten itte alt.
Varm va natt�, heilt av song og mas.
Men n� blunke livet kaldt.

Det va klapp p� rygg og sm�r p� sinn,
det va nye fyllte krus.
Syng om gled�, songar! Tryll oss inn
i ditt spel og i din rus!
Og kor f�r du denna fryden fra
s� gj�rr jord� heilt forgjort?
Ler oss kunsten, trubadur, og ta
v�re kverdagssorger bort!

Gj�n� doggv�tt gras i junisol
s� s�vidt har hatt ein lur
knase f�tter kl�ver og fiol.
Se, ein spelman-trubadur
finne veien him fra fest og fyll
mens ei morgensol s� trinn
speile seg i dogg p� myrull
og i t�rer p� et kinn.